Norsk Geofysisk Forening sin logo Norsk Geofysisk Forening
English
Forside
Årsmøte
Om NGF
Vedtekter
Geophysica Norvegica
Medlemskap
IUGG
Saker
Kontakt
Etableringen Stifterne Fagretninger Historikk Betydning Styremedlemmer

Geofysikkens grener

NGFs presentasjon av geofysikkens grener er hentet fra jubileumsberetningen som ble laget da NGF feiret 75 år i 1991. Forfatter var Petter Dannevig, og formann var da Eivind Thrane. Beretningen kom ut i 1993.

De fleste som arbeider med geofysikk, har en noenlunde klar forestilling om hva denne samlebetegnelsen omfatter. Men det innhold som legges i ordet har variert opp gjennom årene. Selv i dag finnes det ulike fremstillinger i lærebøkene. Geofysikk er vitenskapen om planeten Jordens fysiske forhold. Den omfatter jordens indre, hav, lufthav og magnetfelt. Grensen mot astrofysikken som tar seg av forholdene i verdensrommet, dannes av magnetopausen som er den diffuse grensesonen for det området omkring kloden der jordens magnetfelt kontrollerer bevegelsen av elektrisk ladede partikler.
Den internasjonale union for geodesi og geofysikk (IUGG) har 6 faggrupper for geofysikk. Før vi går videre er det nærliggende å gjengi et slagord som Den Meteorologiske Verdensorganisasjonen har lansert: "There are no frontiers in the sky". Det er ingen grenser under himmelhvelvingen, og slett ikke innen geofysikken. Det er skissert noen grenser, og det må være et mål for vitenskapen å erstatte disse med grenseområder der forskere fra begge siden kan møtes. En gruppering av geofysikere ut fra tyngdepunktene i deres vitenskapelige engasjement er likevel praktisk. I det følgende er gruppene presentert på en kort og litt uhøytidelig måte, beregnet for ikke-geofysikere.

G Geomagnetisme og aeronomi

Dette er den vitenskapen som bl.a. studerer ionosfæren, nordlys og andre fenomener knyttet til jordens magnetfelt. Denne forskning har lange tradisjoner i Norge. Flere NGF-medlemmer har bidradd til et pionerarbeid som har vunnet internasjonal anerkjennelse.

H Hydrologi

Hydrologene studerer vannets sirkulasjon i naturen, deriblant dets lagring i breer, innsjøer m.m. Hydrologi er viktig for utnytting av vannressursene, og denne grenen vil nok øke i omfang fremover. Vann er, globalt sett, i ferd med å bli mangelvare.

M Meteorologi og atmosfærefysikk

Meteorologi er vitenskapen om atmosfæren med alle dens fenomener, prosesser, bevegelser og forandringer som gir seg utslag i det vi kaller vær og klima. De tales om tre retninger: Kjemisk, fysisk og dynamisk meteorologi, uten noen klare grenser. Kjemisk sammensetning er avgjørende for de fysiske egenskapene som igjen bestemmer de krefter som setter luften i bevegelse. Studiet av krefter og bevegelser er hovedoppgaven for dynamisk meteorologi. Endringer i luftens sammensetning med resulterende virkning på strålingsforhold og klima er i søkelyset for tiden.

O Fysisk oseanografi

Det er mange likhetspunkter mellom de lovene som styrer prosesser i luften og de som gjelder for havet. Vi burde logisk sett kanskje tale om oseanologi og dens kjemiske, fysiske og dynamiske sider. Kjemisk sammensetning, trykk og temperatur er avgjørende for vannets fysiske egenskaper og for det kraftfelt som sammen med vinden driver havstrømmene. I praksis sysler forskerne i sektoren "fysisk oseanografi" både med kjemiske, fysiske og dynamiske problemer.

S Seismologi og den faste jords fysikk

Her er det også tale om bevegelser, men av en helt annen natur og av andre dimensjoner i tid og rom. Læren om jordskjelv, særlig analyse av jordskjelvbølgenes forplantning, har lange tradisjoner. Måling av kunstige skjelv, særlig etter kjernefysiske eksplosjoner, er av ny dato. Ikke bare luft og hav, men også kontinentene er i bevegelse av størrelsesorden 1-10 cm pr. år, noe som igjen resulterer i jordskjelv og vulkanisme. Selv de magnetiske polene beveger seg. Forutsigelse av jordskjelv og vulkanutbrudd er et mål. Denne gruppen har økt sterkt i NGF, fra 0 i 1950-årene til ca. 20 % av NGFs medlemmer de senere år.

V Vulkanologi og geokjemi

NGF har ikke stilt med noen medlemmer her, vi har jo heller ingen vulkaner i fastlands-Norge. Men takket være DNMIs medvirke til annektering av Jan Mayen har vi skaffet oss Beerenberg som etter lang tids inaktivitet har hatt utbrudd de senere årene. Denne faggruppen grenser inn til og dekker delvis områder som studeres av geologer eller av forskere som sogner til den faste jords fysikk.

Merknader vedrørende hydrologi, hydrografi og oseanografi
Ord kan få endret anvendelse etter som tiden går. Hydrografi ble her i landet nyttet i forbindelse med Kanalvesenets arbeider, særlig målinger av vannføring og vannstand i vassdragene. Men i 1895 opprettet kanaldirektøren en egen hydrologisk avdeling som skulle beskrive vassdragene i så vel hydroteknisk som hydrografisk og statistisk henseende. Nå kom vitenskapen etter hvert inn i bildet. Hydrografien har også gått til sjøs så å si og ble nyttet av NGF-stifterne om den vitenskapsgren som burde vært betegnet oseanologi. Men den bygger jo på hydrografiske observasjoner. Fra slutten av 1800-tallet har vitenskapen om innsjøer, rennende vann m.m. fått betegnelsen limnologi. Den omfatter også geofysiske problemer.


Oppdatert 30. mars 2017. Ansvarlig for siden og kontaktpunkt: