Norsk Geofysisk Forening sin logo Norsk Geofysisk Forening
English
Forside
Årsmøte
Om NGF
Vedtekter
Geophysica Norvegica
Medlemskap
IUGG
Saker
Kontakt
Etableringen Stifterne Fagretninger Historikk Betydning Styremedlemmer

NGF sin betydning

Kommentarene om NGFs betydning er hentet fra jubileumsberetningen som ble laget da NGF feiret 75 år i 1991. Forfatter var Petter Dannevig, og formann var da Eivind Thrane. Beretningen kom ut i 1993.

NGF har gjort en betydelig innsats for fremme av norsk geofysikk. Den har virket utad, vesentlig gjennom Geofysisk Kommisjon, og arbeidet for nye geofysiske institusjoner og etablering av geofysisk aktivitet på nye felter. NGF var i sin ungdom et naturlig kontaktorgan for myndigheter og allmennheten. NGF har også bidradd til at norsk geofysikk har fått en god internasjonal representasjon. NGF-medlemmer utenlands og/eller i det internasjonale geofysiske miljø har på sin side tilført NGF nytt fra den store verden. Th. Hesselberg, K. Langlo og J. Bjerknes er eksempler på slike medlemmer.

NGF har også vært med på å organisere møter, symposier, paneldebatter o.l. med deltagere fra mange land. Noe av foreningens styrke ligger i at den har medlemmer spredd over et større geografisk område, og at den dekker en sektor der den vitenskapelige aktivitet må ha et internasjonalt tilsnitt. Den store spredning er viktig for kontakt utad, men kan også være, eller i alle fall bli, en svakhet. Det er av økonomiske og andre grunner blitt begrenset deltagelse på årsmøtene. Ett møte i året var kanskje tilstrekkelig den gang NGF ble stiftet, men skal man følge med i den senere tids utvikling, kan det bli for lite.

Uttalelser fra mange medlemmer antyder at NGF i dag har størst betydning for den indre kontaktskaping. Man møtes noen dager da man kan vie seg til vitenskapen. I foreningen treffer man kolleger og andre som man kan diskutere med. Symposier og paneldebatter er blitt fremholdt som spesielt positive innslag.

I de opprinnelige statuttene sto det at årsmøtene skulle nyttes til å orientere om utførte arbeider og å drøfte nye. En slik drøftelse er det vel blitt lite av. De første årene ble det holdt foredrag som vesentlig angikk atmosfæren og havet. Da kunne nok de fleste følge med, delta i diskusjonen og eventuelt gi råd for videre aktivitet. Med større spesialisering, nye fag-grener og flere medlemmer vil foredragsholderne nå frem til en stadig mindre del forutsatt at de taler om egen forskning.

Statuttene er imidlertid ikke til hinder for oversiktsforedrag som tar for seg aktuelle problemer innen geofysikken. Slike syntes også å være ganske populære blant medlemmene, de er også i statuttenes ånd, egnet til å fremme samarbeid.

NGFs betydning utad er blitt redusert, noe som åpenbart har sammenheng med de senere års etablering av forskningsråd og andre råd som er med på å styre den vitenskapelige utvikling. At Olaf Devik sluttet som ekspedisjonssjef etter nådd aldersgrense i 1956, kan også ha virket inn!

Det er Geofysisk Kommisjon som i det vesentlige har representert NGF utad. Medlemmene her har vekslet, men har bare representert en del av geofysikken. Stortingsrepresentant Hambro skal, i følge Hesselberg, ha kommet med spydige bemerkninger da kommisjonen i 1920-årene fikk status som offentlig utvalg med tilskudd over statsbudsjettet. Vi kan bare konstatere at Geofysisk Kommisjon som rådgivende organ øyensynlig blir benyttet i mindre utstrekning enn tidligere.

Når det gjelder NGFs betydning innad, så er forholdet annerledes. De foredrag som ble holdt de første årene, dekket svært spesielle områder som dukket opp på foredragslisten gang etter gang.

Økende medlemstall og tilskudd fra flere grener av geofysikken ga tilhørerne et bedre tilbud. Dette resulterte ikke i tilsvarende økning av deltagertall ved årsmøtene, noe som må være et tankekors. Hvem er det vi snakker for egentlig? I alt overveiende grad andre geofysikere selvfølgelig. Foreningen kan bidra til fremme av norsk geofysikk, og økt gjensidig forståelse, gjennom tiltak for økt møtetilslutning. Dette er et økonomisk spørsmål, men ikke bare det. En betingelse for økt tilslutning er at foredragene legges på et nivå som er forståelig for geofysikere flest, uansett fagtilknytning.

Her kan det være atskillig å vinne. En forening med over 200 medlemmer fra mange ulike felt må drives annerledes enn den eliteforening som startet i 1917. Dette har NGFs ledere begynt å ta konsekvensen av.


Oppdatert 30. mars 2017. Ansvarlig for siden og kontaktpunkt: