|
|
NGFs arbeid for opprettholdelse av Jan Mayen som geofysisk
forskningsplattform
Under andre dag av det årlige NGF-møtet i 2004 ble temaet "Jan Mayen
som geofysisk forskningsplattform" drøftet, og oppfølging ble
diskutert. Formannen (Bjørn Geirr Harrsson) fikk fullmakt til å
formulere en uttalelse som skulle gå fra NGF til statsministeren. Før
brev og uttalelse ble sendt, fikk alle årsmøtedeltagerne anledning til
å komme med innspill til justeringer av teksten. Statsministeren
sendte, etter ca. en uke, et høflig svar hvor han viste til at saken
var oversendt rette departement. Formannen fulgte opp med en kronikk i
Aftenposten (6. juni 2004), hvor han sterkt tok til orde for at
infrastrukturen på Jan Mayen måtte kunne tas i bruk for en geofysisk
forskningsplattform etter at LORAN C skulle legges ned ved utgangen av
2005. Han deltok også i et debattinnlegg i Dagsnytt 18 dagen
etter. Foreningen har også sendt et nytt brev til statsministeren, men
heller ikke dette ga noe positivt svar.
(Teksten er sakset fra
Årsberetningen for 2004)
Under følger uttalelsene fra NGF i Jan Mayen-saken
Brev, innlegg og kronikk er satt opp i kronologisk rekkefølge.
Siden er oppdatert med referat fra møte i Samarbeidsutvalget
for miljø på Jan Mayen datert 18. april 2007.
Til Statsminister Kjell Magne Bondevik
Postboks 8001 Dep 0030 Oslo |
Geilo, 16. september 2004 |
|
Om fremtidig utnyttelse av Jan Mayen
Øya Jan Mayen er et uinnskrenket norsk territorium. Suvereniteten gir
Norge rettigheter, men innebærer også forpliktelser og forventninger
om at Norge utforsker, kartlegger og overvåker øya og omkringliggende
havområder. Blant de internasjonale forventningene ligger et ønske om
at Norge bidrar med geofysisk informasjon fra øya med havområder, for
å bidra til å gjøre det globale bildet mest mulig fullstendig til
enhver tid.
Vedlagt følger en uttalelse fra årsmøtet til Norsk Geofysisk Forening,
som ble holdt på Geilo 16. september i år. Foreningen ble stiftet i
1917 av bl. a. kjente vitenskapsmenn som Vilhelm Bjerknes og
H. U. Sverdrup. I dag har den 224 medlemmer fordelt på
geofysikk-relaterte institusjoner og bedrifter over hele landet.
Med hilsen
Bjørn Geirr Harsson
Uttalelse fra Norsk Geofysisk Forenings årsmøte på Geilo,
16. september 2004:
Norsk Geofysisk Forening er kjent med at det tidligere er tatt
initiativ for å initiere ny aktivitet på Jan Mayen når LORAN C
aktiviteten opphører. Norsk Geofysisk Forening vil derfor påpeke øyas
strategiske plassering i forhold til geofysisk forskning i
nordområdene.
Omgitt av store havstrekninger i alle retninger og med ca 500 km til
nærmeste landområder, utgjør øya Jan Mayen et enestående utgangspunkt
for forskningsoppgaver innen geofysiske fagområder. En skriftlig
forespørsel tidligere i år til norske institusjoner som arbeider med
geofysikk-relaterte oppgaver, viste en markant interesse for å kunne
utnytte infrastrukturen på Jan Mayen til en geofysisk plattform for
datafangst, når LORAN C aktiviteten opphører ved utgangen av 2005. Det
dreier seg om oppgaver innen seismikk, platetektonikk,
kontinentaldrift, tyngdefeltet, havstrømmer og oseanografi,
glasiologi, geomagnetisme, operativ værvarsling og klimastudier for
overvåking av klimaendringer, sammenhengen mellom havets vannstand og
jordens klima, ionosfærefysikk og oson, samt overvåking av
prøvestansavtalen.
Det internasjonale forskningsmiljøet forventer at norsk suverenitet
over Jan Mayen også medfører norsk innsats for å utnytte
forskningsmuligheter som øya byr på.
Norsk Geofysisk Forening ønsker at Norge kommer i gang med en prosess
som har til hensikt å utnytte deler av eksisterende infrastruktur på
Jan Mayen som basis for geofysisk forskning når LORAN C
avsluttes. Norsk geoforskning på Jan Mayen vil også være i tråd med
intensjonene for 10 års planen i det internasjonale samarbeidet om
GEOSS (Global Earth Observation System of Systems) som for tiden er
under utvikling og som norske myndigheter har støttet. Planen nevner
spesielt behovet for observasjonsdata fra de store hav.
|
Innlegg til debatt ARENA i Aftenposten
Ringerike 7. des. 2004
Jan Mayen - en del av Arktis og vår politiske utfordring.
I en kronikk i Aftenposten 26. november kommer vår utenriksminister og
miljøvernminister med interessante vyer om Arktis og Norges politiske
utfordring. Deres tanker om landets aktive rolle i Arktis står i sterk
kontrast til de meldinger som senere har dukket opp om foreslåtte
budsjettkutt for Meteorologisk institutt og nedleggelse av deres
virksomhet på Jan Mayen.
Øya Jan Mayen er et uinnskrenket norsk territorium i motsetning til
Svalbard. Suvereniteten gir Norge rettigheter, men innebærer også
forpliktelser og forventninger om at Norge utforsker, kartlegger og
overvåker øya og omkringliggende havområder. Blant de internasjonale
forventningene ligger et ønske om at Norge bidrar med geofysisk
informasjon fra øya med havområder, for å bidra til å gjøre det
globale bildet mest mulig fullstendig til enhver tid.
Beliggende i Arktis og omgitt av store havstrekninger i alle
retninger, med ca. 500 km til nærmeste landområder, utgjør øya Jan
Mayen et enestående utgangspunkt for forskningsoppgaver innen
geofysiske fagområder. En skriftlig forespørsel tidligere i år til
norske institusjoner som arbeider med geofysikk-relaterte oppgaver,
viste stor interesse for å utnytte infrastrukturen på Jan Mayen, mens
den fortsatt er intakt, til en geofysisk plattform for datafangst, når
LORAN C aktiviteten opphører ved utgangen av 2005. Det dreier seg om
oppgaver innen seismikk, platetektonikk, kontinentaldrift,
tyngdefeltet, havstrømmer og oseanografi, glasiologi, geomagnetisme,
operativ værvarsling og klimastudier for overvåking av klimaendringer,
sammenhengen mellom havets vannstand og jordens klima, ionosfærefysikk
og oson, samt overvåking av prøvestansavtalen for
atombombesprengninger. Dette er elementer som hver for seg vil utgjøre
fragmenter i vurderingen av klimaendringene som bekymrer våre ministre
i nevnte kronikk.
Dersom norske myndigheter, efter nedleggelsen av LORAN C, ikke ønsker
å utnytte infrastrukturen på Jan Mayen, og hvis virksomheten på den
meteorologiske stasjonen må avvikles, bør det seriøst vurderes om ikke
verden er bedre tjent med at Norge selger øya til f eks. Island, som
tidligere har gjort fremstøt for å overta den. Det ville gi en solid
inntekt til den norske statskassen samtidig som Norge kvittet seg med
en utgiftspost som tydeligvis skaper problemer i
nasjonalbudsjettet. Norge bør behandle Jan Mayen som noe mer enn kjekt
å ha.
Bjørn Geirr Harsson
(leder i Norsk Geofysisk Forening)
Jan Mayen som geofysisk forskningsplattform
(Kronikk - Bjørn Geirr Harsson 2005-05-31)
Jan Mayen har en noe uryddig fortid, men er i dag en ubestridt norsk
øy. Den er 54 km lang, 2,6 km bred på det smaleste og 16 km på det
bredeste. Høyeste fjelltoppen er Beerenberg med sine 2277 m over
havet.
HISTORIE
Fra historisk tid finnes kun gjetninger om det som kan ha skjedd på
Jan Mayen før 1600-tallet. Første sikre beskrivelse av øya er fra
engelskmannen Henry Hudson i 1607. I tiden som fulgte drev engelske og
nederlandske skip hvalfangst ved Jan Mayen. Nederlenderne etablerte
efter hvert også kokerianlegg inne på land. Navnet Jan Mayen som
betegnelse på øya, dukker først opp på et Europa-kart i 1620, og har
sin opprinnelse fra en nederlender som hevdet å ha oppdaget øya seks
år tidligere. Rapporter fra 1648 indikerer at det ikke lenger foregår
hvalfangstaktivitet der. Det går så drøye 200 år uten at skriftlige
kilder viser noen særlig aktivitet på eller ved øya. Men i 1861
innledes en periode på ca 100 år med vitenskapelige ekspedisjoner som
fra tid til annen besøker Jan Mayen.
JAN MAYEN BLIR NORSK
Omkring 1914 lanserte de norske vitenskapsmennene Kristian Birkeland
og Vilhelm Bjerknes tanker om meteorologisk stasjon på Jan Mayen for å
kunne varsle stormer som ble dannet i disse egner før de trakk inn mot
norskekysten. Ingeniør Hagbard Ekerold påtok seg å etablere en
meteorologisk stasjon med telegrafi på øya i 1921. Siden har den og de
efterfølgende meteorologiske stasjonene på Jan Mayen sendt ut sine
observasjoner jevnlig helt frem til i dag, med unntak av 6 måneder
krigsvinteren 1940-41. I en 25 års periode tidlig på 1900-tallet drev
en del nordmenn fangst av rev på Jan Mayen, og det ga gode
inntekter. Men pga. overbeskatning ble revestammen nærmeste
utryddet.
Langsomt begynte den norske stat å vise interesse for
eierforhold på Jan Mayen, men brukte på den tiden mer ressurser på å
få i land Svalbard-traktaten. I et brev til Meteorologisk institutt
skriver utenriksdepartementet at "..en okkupasjon av hele Jan Mayen på
nuværende tidspunkt ikke vil være heldig." Efter sterkt påtrykk fra
Meteorologisk institutt bøyer utenriksdepartementet av og aksepterer
at skilt med følgende tekst settes opp på strategiske plasser rundt
hele øya: "Øen Jan Mayen tilhører Det Norske Meteorologiske Institutt
- Oslo - Okkuperet 1922 og 1926". Et slikt metallskilt er fortsatt vel
bevart på øya. Men okkupasjonen kom i konflikt med enkeltpersoner som
hevdet rettigheter på Jan Mayen. Det ble en rettssak som i 1933 endte
med at Høyesterett tilkjente Birger Jacobsen eiendomsretten til den
midtre delen av Jan Mayen. I mellomtiden var imidlertid Jan Mayen ved
lov av 27. februar 1930 formelt blitt en del av Kongeriket Norge. Men
først i 1952 var saken om eiendomsretten helt ute av verden ved at
staten betalte Jacobsens arvinger 170 000 kr, og hele øya var dermed
den norske stats eiendom.
KRIGEN OG EFTERKRIGSTIDEN
Under andre verdenskrig var Jan Mayen fritt norsk område med unntak av
de nevnte 6 vintermånedene i 1940-41, da øya var ubebodd. Fra slutten
av 1950-årene ble navigasjonssystemet LORAN C etablert og drevet med
økonomisk støtte fra US Coast Guard. Kort tid senere ble det også
bygget en flystripe på øya. Efter at USA trakk seg ut av
LORAN-samarbeidet, har Norge selv dekket utgiftene til drift av LORAN
C på norsk jord. Siden det satellittbaserte navigasjonssystemet GPS i
dag har overtatt navigasjonsmarkedet, skal LORAN nedlegges fra
2006. Det er vanskelig å se at norske, politiske myndigheter har vist
noen interesse for virksomhet på Jan Mayen efter at US Coast Guards
økonomiske støtte opphørte.
POLITISK SPILL
I en kronikk i Aftenposten 26. november 2004 kom vår utenriksminister
og miljøvernminister med interessante vyer om Arktis og Norges
politiske utfordring. Deres tanker om landets aktive rolle i Arktis
står i sterk kontrast til de meldinger som senere dukket opp om
foreslåtte budsjettkutt for Meteorologisk institutt og mulig
nedleggelse av deres virksomhet på Jan Mayen.
Norges suverenitet over Jan Mayen gir Norge rettigheter, men innebærer
også forpliktelser og forventninger om at Norge utforsker, kartlegger
og overvåker øya og omkringliggende havområder. Blant de
internasjonale forventningene ligger et ønske om at Norge bidrar med
geofysisk informasjon fra øya med havområder, for å gjøre det globale
bildet mest mulig fullstendig til enhver tid.
GEOFYSISK FORSKNINGSPLATTFORM
Beliggende i Arktis og omgitt av store havstrekninger i alle
retninger, med ca. 500 km til nærmeste landområder, utgjør øya Jan
Mayen et enestående utgangspunkt for forskningsoppgaver innen
geofysikk. En skriftlig forespørsel i 2004 til norske institusjoner
som arbeider med geofysikk-relaterte oppgaver, viste at det er stor
interesse for å utnytte infrastrukturen på Jan Mayen til en geofysisk
plattform for datafangst, mens infrastrukturen fortsatt er
intakt. Norsk Geofysisk Forening sendte i fjor høst en henvendelse til
statsministeren om saken. Han ga et høflig svar hvor han sendte
henvendelsen videre til "rette departement". Siden har det vært helt
stille fra den kanten.
Oppgavene det dreier seg om er innen seismikk, platetektonikk,
kontinentaldrift, geodesi, tyngdefeltet, havstrømmer, oseanografi og
tsunami, glasiologi, geomagnetisme, operativ værvarsling og
klimastudier for overvåking av klimaendringer, sammenhengen mellom
havets vannstand og jordens klima, ionosfære- og atmosfærefysikk, samt
overvåking av prøvestansavtalen for atombombesprengninger. Dette er
emner som hver for seg vil utgjøre fragmenter i vurderingen av
klimaendringer som bekymrer våre ministre i nevnte kronikk. Utnyttelse
av Jan Mayen på denne måten ville være å gi ministrenes vyer et reelt
innhold.
NORGE OG OMVERDENEN
All mulig fornuft tilsier at Norge bør komme i gang med en prosess
hvor deler av eksisterende infrastruktur på Jan Mayen blir utnyttet, f.
eks. som basis for geofysisk forskning når LORAN C avsluttes. Norsk
geoforskning på Jan Mayen vil også være i tråd med intensjonene for 10
års planen i det internasjonale samarbeidet om GEOSS (Global Earth
Observation System of Systems) som norske myndigheter var med og vedta
i Brussel 16. februar i år. Planen nevner spesielt behovet for
observasjonsdata fra de store hav hvor Jan Mayen kan gjøre god nytte
som forskningsplattform.
I årets fordeling av forskningsmidler går det frem at bare ca 10 % av
søknadsmassen innen geofysisk relaterte programmer får støtte fra
Forskningsrådet. Spørsmåls som naturlig melder seg blir: Er det for
mange som driver forskning i Norge, eller bevilges det for lite til
forskningen? Svaret finnes muligens i "Science and Technology,
Statistical Compendium" som OECD utga for 2004. Dette heftet viser
blant annet diagrammet for endringen av investeringer i forskning og
utvikling som prosent av statsbudsjettet, et diagram som plasserer
Norge på siste plass av 23 nasjoner som er tatt med; Norge med et
oljefond som har passert 1100 milliarder kr.
Dersom norske politiske myndigheter efter nedleggelsen av LORAN C ikke
vil utnytte infrastrukturen på Jan Mayen, og hvis virksomheten på den
meteorologiske stasjonen til og med kan tenkes avviklet, bør det
seriøst vurderes om ikke verden er bedre tjent med at Norge selger øya
til andre land som tidligere har ønsket å overta den. Det ville gi en
solid inntekt til den fra før overfylte norske statskassen samtidig
som Norge kvitter seg med en utgiftspost som tydeligvis skaper
problemer i statsbudsjettet. Norge bør behandle Jan Mayen som noe mer
enn "kjekt å ha".
Til Statsminister Kjell Magne Bondevik
Postboks 8001 Dep 0030 Oslo |
Ringerike, 11. juni 2005 |
|
Om fremtidig utnyttelse av Jan Mayen
I fjor mottok du et brev fra Norsk Geofysisk Forening (NGF) datert
16. september, sammen med en uttalelse fra foreningen om Jan Mayen. Vi
fikk et høflig svar hvor det fremgikk at saken ble overlevert rette
departement. Siden har intet skjedd så langt NGF er orientert. Derfor
fant jeg tiden inne til å skrive vedlagte kronikk i Aftenposten
(6. juni i år).
Hovedproblemet for Jan Mayen, slik vi ser det, er at øya ikke har noen
fast bosetning som kan ivareta øyas interesser. Men vi som arbeider
innen geo-fagene ser et stort potensiale i bruken av Jan Mayen som en
forskningsplattform. Med det siktes her til datainnsamling for en
rekke geofysiske forskningsoppgaver. Som kjent vil det i siste instans
være geo-fagene som kan bekrefte eller avkrefte hypoteser om
klimaendringer, et tema som regjeringer og store deler av jordens
befolkning har vist betydelig interesse for. Jan Mayen benyttet i
geo-forsknings øyemed, vil innebære at Norge gjør noe konkret i f eks
GEOSS (Global Earth Observation System of Systems).
Vår konklusjon fra NGF går ut på at det bør etableres en gruppe/et råd
(uten at vi har noen klar idé om selve betegnelsen) som kan ivareta
fremtidig virksomhet på Jan Mayen.
De institusjoner som gjennom våre undersøkelser har vist positiv
interesse for forskningsoppgaver knyttet til Jan Mayen, hører hjemme
i flere ulike departementer, og det har vist seg vanskelig å
koordinere oppgaver, økonomi og praktisk gjennomføring.
Tanken om en gruppe/et råd for Jan Mayen er kanskje første skritt i
retning av en bevisst utnyttelse av øya i tråd med de forpliktelser
som mange nordmenn og store deler av det internasjonale
forskningsmiljøet forventer av norsk suverenitet over en øy med Jan
Mayens kvaliteter?
Med vennlig hilsen
Bjørn Geirr Harsson
(leder i NGF)
|
Til
Leder av NGF, Magne Lystad
Referat fra møte i Samarbeidsutvalget for miljø på Jan Mayen
Tid: | Onsdag 18. april 2007, kl 10.30 til 14.30 |
Sted: | Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, Bodø, møterom Havørn |
Tema: | Aktiviteter på Jan Mayen i 2007 |
Til stede: | Representanter fra
Fylkesmannen, Miljøverndepartementet (MD), Fiskeridepartementet (FD),
Direktoratet ffor Naturforvaltning (DN), Riksantikvaren, Forsvaret,
Politiet, Meteorologisk institutt og NGF (jeg representerte NGF) |
Forfall: | Norsk Polarinstitutt |
En representant fra Fylkesmannen skriver det offisielle referatet fra
møtet. Det blir senere distribuert til alle deltagerne.
Av interessante, relevante opplysninger som fremkom på møtet kan
nevnes:
Det pågår arbeid med en verneplan for Jan Mayen. Den synes ikke å
komme i noen konflikt med våre tanker om øya som
forskningsplattform. NGF kan delta i arbeidet hvis foreningen ber om
det. En representant fra DN viste til mange mulige forskningsoppgaver
innen biologi og zoologi på Jan Mayen. Bl. a. bør det forskes på alle
de endemiske artene på øya.
NGF slapp til på dagens møte under siste post i det oppsatte
programmet, og jeg presenterte da de tanker som kom til uttrykk i NGFs
uttalelse fra Geilo-symposiet september 2004. Informerte også om
brevet som ble sendt til statsministeren og om kronikken i Aftenposten
året efter. Det var forståelse for NGFs intensjon om Jan Mayen som en
forskningsplattform. Men representantene på møtet mente at deres
oppgaver kun gikk på å administrere aktivitet på Jan Mayen. Ikke å ta
noe initiativ eller støtte forskningsoppgaver.
Jeg presiserte kjernen i problemstillingen, som er:
Norge har suverenitet over en øy i Nord-Atlanteren som har et
betydelig potensiale for forskningsoppgaver. Den vitenskapelige verden
forventer at Norge bidrar med å utnytte noe av dette
forskningspotensialet. Norge er en rik nasjon som tar ut store
ressurser i havområdet rundt Jan Mayen. Den forskningsinnsatsen Norge
bedriver i og omkring Jan Mayen står ikke i noe akseptabelt forhold
til inntektene. I det internasjonale forskningsmiljøet blir denne
skjevheten ofte påpekt og representanter fra andre nasjoner stiller
seg uforstående til dette misforholdet. Norge må innta en annen
holdning til Jan Mayen enn den passive: "Kjekt å ha".
Konklusjon.
Ut fra den diskusjonen som fulgte trakk jeg følgende konklusjon:
Siden departementer med tilknytning til Jan Mayen ikke føler spesielt
ansvar for å støtte forskningsrelaterte oppgaver i Jan Mayen området,
gjenstår muligheten for å fremme ideen via Forskningsrådet,
alternativt gjennom politiske kanaler.
Aksjon.
NGF utarbeider en prinsippskisse for forskningsoppgaver på Jan
Mayen. Med basis i denne tas det kontakt med nasjonale organisasjoner
for Geologi, Biologi og Zoologi. Sammen bør disse organisasjonene be
om et møte med ledelsen i Forskningsrådet, hvor man drøfter et mulig
opplegg for å kunne øremerke forskningsmidler for oppgaver knyttet til
Jan Mayen og nærliggende havområder.
Bjørn Geirr Harsson
|