NGFs arbeid for opprettholdelse av Jan Mayen som geofysisk forskningsplattform

Under andre dag av det årlige NGF-møtet i 2004 ble temaet "Jan Mayen som geofysisk forskningsplattform" drøftet, og oppfølging ble diskutert. Formannen (Bjørn Geirr Harrsson) fikk fullmakt til å formulere en uttalelse som skulle gå fra NGF til statsministeren. Før brev og uttalelse ble sendt, fikk alle årsmøtedeltagerne anledning til å komme med innspill til justeringer av teksten. Statsministeren sendte, etter ca. en uke, et høflig svar hvor han viste til at saken var oversendt rette departement. Formannen fulgte opp med en kronikk i Aftenposten (6. juni 2004), hvor han sterkt tok til orde for at infrastrukturen på Jan Mayen måtte kunne tas i bruk for en geofysisk forskningsplattform etter at LORAN C skulle legges ned ved utgangen av 2005. Han deltok også i et debattinnlegg i Dagsnytt 18 dagen etter. Foreningen har også sendt et nytt brev til statsministeren, men heller ikke dette ga noe positivt svar.
(Teksten er sakset fra Årsberetningen for 2004)

Under følger uttalelsene fra NGF i Jan Mayen-saken

Brev, innlegg og kronikk er satt opp i kronologisk rekkefølge.

Siden er oppdatert med referat fra møte i Samarbeidsutvalget for miljø på Jan Mayen datert 18. april 2007.

Jan Mayen - en del av Arktis og vår politiske utfordring.
I en kronikk i Aftenposten 26. november kommer vår utenriksminister og miljøvernminister med interessante vyer om Arktis og Norges politiske utfordring. Deres tanker om landets aktive rolle i Arktis står i sterk kontrast til de meldinger som senere har dukket opp om foreslåtte budsjettkutt for Meteorologisk institutt og nedleggelse av deres virksomhet på Jan Mayen.
Øya Jan Mayen er et uinnskrenket norsk territorium i motsetning til Svalbard. Suvereniteten gir Norge rettigheter, men innebærer også forpliktelser og forventninger om at Norge utforsker, kartlegger og overvåker øya og omkringliggende havområder. Blant de internasjonale forventningene ligger et ønske om at Norge bidrar med geofysisk informasjon fra øya med havområder, for å bidra til å gjøre det globale bildet mest mulig fullstendig til enhver tid.
Beliggende i Arktis og omgitt av store havstrekninger i alle retninger, med ca. 500 km til nærmeste landområder, utgjør øya Jan Mayen et enestående utgangspunkt for forskningsoppgaver innen geofysiske fagområder. En skriftlig forespørsel tidligere i år til norske institusjoner som arbeider med geofysikk-relaterte oppgaver, viste stor interesse for å utnytte infrastrukturen på Jan Mayen, mens den fortsatt er intakt, til en geofysisk plattform for datafangst, når LORAN C aktiviteten opphører ved utgangen av 2005. Det dreier seg om oppgaver innen seismikk, platetektonikk, kontinentaldrift, tyngdefeltet, havstrømmer og oseanografi, glasiologi, geomagnetisme, operativ værvarsling og klimastudier for overvåking av klimaendringer, sammenhengen mellom havets vannstand og jordens klima, ionosfærefysikk og oson, samt overvåking av prøvestansavtalen for atombombesprengninger. Dette er elementer som hver for seg vil utgjøre fragmenter i vurderingen av klimaendringene som bekymrer våre ministre i nevnte kronikk.
Dersom norske myndigheter, efter nedleggelsen av LORAN C, ikke ønsker å utnytte infrastrukturen på Jan Mayen, og hvis virksomheten på den meteorologiske stasjonen må avvikles, bør det seriøst vurderes om ikke verden er bedre tjent med at Norge selger øya til f eks. Island, som tidligere har gjort fremstøt for å overta den. Det ville gi en solid inntekt til den norske statskassen samtidig som Norge kvittet seg med en utgiftspost som tydeligvis skaper problemer i nasjonalbudsjettet. Norge bør behandle Jan Mayen som noe mer enn kjekt å ha.

Bjørn Geirr Harsson
(leder i Norsk Geofysisk Forening)

Jan Mayen har en noe uryddig fortid, men er i dag en ubestridt norsk øy. Den er 54 km lang, 2,6 km bred på det smaleste og 16 km på det bredeste. Høyeste fjelltoppen er Beerenberg med sine 2277 m over havet.

HISTORIE
Fra historisk tid finnes kun gjetninger om det som kan ha skjedd på Jan Mayen før 1600-tallet. Første sikre beskrivelse av øya er fra engelskmannen Henry Hudson i 1607. I tiden som fulgte drev engelske og nederlandske skip hvalfangst ved Jan Mayen. Nederlenderne etablerte efter hvert også kokerianlegg inne på land. Navnet Jan Mayen som betegnelse på øya, dukker først opp på et Europa-kart i 1620, og har sin opprinnelse fra en nederlender som hevdet å ha oppdaget øya seks år tidligere. Rapporter fra 1648 indikerer at det ikke lenger foregår hvalfangstaktivitet der. Det går så drøye 200 år uten at skriftlige kilder viser noen særlig aktivitet på eller ved øya. Men i 1861 innledes en periode på ca 100 år med vitenskapelige ekspedisjoner som fra tid til annen besøker Jan Mayen.

JAN MAYEN BLIR NORSK
Omkring 1914 lanserte de norske vitenskapsmennene Kristian Birkeland og Vilhelm Bjerknes tanker om meteorologisk stasjon på Jan Mayen for å kunne varsle stormer som ble dannet i disse egner før de trakk inn mot norskekysten. Ingeniør Hagbard Ekerold påtok seg å etablere en meteorologisk stasjon med telegrafi på øya i 1921. Siden har den og de efterfølgende meteorologiske stasjonene på Jan Mayen sendt ut sine observasjoner jevnlig helt frem til i dag, med unntak av 6 måneder krigsvinteren 1940-41. I en 25 års periode tidlig på 1900-tallet drev en del nordmenn fangst av rev på Jan Mayen, og det ga gode inntekter. Men pga. overbeskatning ble revestammen nærmeste utryddet.
Langsomt begynte den norske stat å vise interesse for eierforhold på Jan Mayen, men brukte på den tiden mer ressurser på å få i land Svalbard-traktaten. I et brev til Meteorologisk institutt skriver utenriksdepartementet at "..en okkupasjon av hele Jan Mayen på nuværende tidspunkt ikke vil være heldig." Efter sterkt påtrykk fra Meteorologisk institutt bøyer utenriksdepartementet av og aksepterer at skilt med følgende tekst settes opp på strategiske plasser rundt hele øya: "Øen Jan Mayen tilhører Det Norske Meteorologiske Institutt - Oslo - Okkuperet 1922 og 1926". Et slikt metallskilt er fortsatt vel bevart på øya. Men okkupasjonen kom i konflikt med enkeltpersoner som hevdet rettigheter på Jan Mayen. Det ble en rettssak som i 1933 endte med at Høyesterett tilkjente Birger Jacobsen eiendomsretten til den midtre delen av Jan Mayen. I mellomtiden var imidlertid Jan Mayen ved lov av 27. februar 1930 formelt blitt en del av Kongeriket Norge. Men først i 1952 var saken om eiendomsretten helt ute av verden ved at staten betalte Jacobsens arvinger 170 000 kr, og hele øya var dermed den norske stats eiendom.

KRIGEN OG EFTERKRIGSTIDEN
Under andre verdenskrig var Jan Mayen fritt norsk område med unntak av de nevnte 6 vintermånedene i 1940-41, da øya var ubebodd. Fra slutten av 1950-årene ble navigasjonssystemet LORAN C etablert og drevet med økonomisk støtte fra US Coast Guard. Kort tid senere ble det også bygget en flystripe på øya. Efter at USA trakk seg ut av LORAN-samarbeidet, har Norge selv dekket utgiftene til drift av LORAN C på norsk jord. Siden det satellittbaserte navigasjonssystemet GPS i dag har overtatt navigasjonsmarkedet, skal LORAN nedlegges fra 2006. Det er vanskelig å se at norske, politiske myndigheter har vist noen interesse for virksomhet på Jan Mayen efter at US Coast Guards økonomiske støtte opphørte.

POLITISK SPILL
I en kronikk i Aftenposten 26. november 2004 kom vår utenriksminister og miljøvernminister med interessante vyer om Arktis og Norges politiske utfordring. Deres tanker om landets aktive rolle i Arktis står i sterk kontrast til de meldinger som senere dukket opp om foreslåtte budsjettkutt for Meteorologisk institutt og mulig nedleggelse av deres virksomhet på Jan Mayen.
Norges suverenitet over Jan Mayen gir Norge rettigheter, men innebærer også forpliktelser og forventninger om at Norge utforsker, kartlegger og overvåker øya og omkringliggende havområder. Blant de internasjonale forventningene ligger et ønske om at Norge bidrar med geofysisk informasjon fra øya med havområder, for å gjøre det globale bildet mest mulig fullstendig til enhver tid.

GEOFYSISK FORSKNINGSPLATTFORM
Beliggende i Arktis og omgitt av store havstrekninger i alle retninger, med ca. 500 km til nærmeste landområder, utgjør øya Jan Mayen et enestående utgangspunkt for forskningsoppgaver innen geofysikk. En skriftlig forespørsel i 2004 til norske institusjoner som arbeider med geofysikk-relaterte oppgaver, viste at det er stor interesse for å utnytte infrastrukturen på Jan Mayen til en geofysisk plattform for datafangst, mens infrastrukturen fortsatt er intakt. Norsk Geofysisk Forening sendte i fjor høst en henvendelse til statsministeren om saken. Han ga et høflig svar hvor han sendte henvendelsen videre til "rette departement". Siden har det vært helt stille fra den kanten.
Oppgavene det dreier seg om er innen seismikk, platetektonikk, kontinentaldrift, geodesi, tyngdefeltet, havstrømmer, oseanografi og tsunami, glasiologi, geomagnetisme, operativ værvarsling og klimastudier for overvåking av klimaendringer, sammenhengen mellom havets vannstand og jordens klima, ionosfære- og atmosfærefysikk, samt overvåking av prøvestansavtalen for atombombesprengninger. Dette er emner som hver for seg vil utgjøre fragmenter i vurderingen av klimaendringer som bekymrer våre ministre i nevnte kronikk. Utnyttelse av Jan Mayen på denne måten ville være å gi ministrenes vyer et reelt innhold.

NORGE OG OMVERDENEN
All mulig fornuft tilsier at Norge bør komme i gang med en prosess hvor deler av eksisterende infrastruktur på Jan Mayen blir utnyttet, f. eks. som basis for geofysisk forskning når LORAN C avsluttes. Norsk geoforskning på Jan Mayen vil også være i tråd med intensjonene for 10 års planen i det internasjonale samarbeidet om GEOSS (Global Earth Observation System of Systems) som norske myndigheter var med og vedta i Brussel 16. februar i år. Planen nevner spesielt behovet for observasjonsdata fra de store hav hvor Jan Mayen kan gjøre god nytte som forskningsplattform.
I årets fordeling av forskningsmidler går det frem at bare ca 10 % av søknadsmassen innen geofysisk relaterte programmer får støtte fra Forskningsrådet. Spørsmåls som naturlig melder seg blir: Er det for mange som driver forskning i Norge, eller bevilges det for lite til forskningen? Svaret finnes muligens i "Science and Technology, Statistical Compendium" som OECD utga for 2004. Dette heftet viser blant annet diagrammet for endringen av investeringer i forskning og utvikling som prosent av statsbudsjettet, et diagram som plasserer Norge på siste plass av 23 nasjoner som er tatt med; Norge med et oljefond som har passert 1100 milliarder kr.
Dersom norske politiske myndigheter efter nedleggelsen av LORAN C ikke vil utnytte infrastrukturen på Jan Mayen, og hvis virksomheten på den meteorologiske stasjonen til og med kan tenkes avviklet, bør det seriøst vurderes om ikke verden er bedre tjent med at Norge selger øya til andre land som tidligere har ønsket å overta den. Det ville gi en solid inntekt til den fra før overfylte norske statskassen samtidig som Norge kvitter seg med en utgiftspost som tydeligvis skaper problemer i statsbudsjettet. Norge bør behandle Jan Mayen som noe mer enn "kjekt å ha".

Til
Leder av NGF, Magne Lystad

Referat fra møte i Samarbeidsutvalget for miljø på Jan Mayen

Tid:	Onsdag 18. april 2007, kl 10.30 til 14.30
Sted:	Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, Bodø, møterom Havørn
Tema:	Aktiviteter på Jan Mayen i 2007
Til stede:	Representanter fra Fylkesmannen, Miljøverndepartementet (MD), Fiskeridepartementet (FD), Direktoratet ffor Naturforvaltning (DN), Riksantikvaren, Forsvaret, Politiet, Meteorologisk institutt og NGF (jeg representerte NGF)
Forfall:	Norsk Polarinstitutt

En representant fra Fylkesmannen skriver det offisielle referatet fra møtet. Det blir senere distribuert til alle deltagerne.

Av interessante, relevante opplysninger som fremkom på møtet kan nevnes:
Det pågår arbeid med en verneplan for Jan Mayen. Den synes ikke å komme i noen konflikt med våre tanker om øya som forskningsplattform. NGF kan delta i arbeidet hvis foreningen ber om det. En representant fra DN viste til mange mulige forskningsoppgaver innen biologi og zoologi på Jan Mayen. Bl. a. bør det forskes på alle de endemiske artene på øya.
NGF slapp til på dagens møte under siste post i det oppsatte programmet, og jeg presenterte da de tanker som kom til uttrykk i NGFs uttalelse fra Geilo-symposiet september 2004. Informerte også om brevet som ble sendt til statsministeren og om kronikken i Aftenposten året efter. Det var forståelse for NGFs intensjon om Jan Mayen som en forskningsplattform. Men representantene på møtet mente at deres oppgaver kun gikk på å administrere aktivitet på Jan Mayen. Ikke å ta noe initiativ eller støtte forskningsoppgaver.
Jeg presiserte kjernen i problemstillingen, som er:
Norge har suverenitet over en øy i Nord-Atlanteren som har et betydelig potensiale for forskningsoppgaver. Den vitenskapelige verden forventer at Norge bidrar med å utnytte noe av dette forskningspotensialet. Norge er en rik nasjon som tar ut store ressurser i havområdet rundt Jan Mayen. Den forskningsinnsatsen Norge bedriver i og omkring Jan Mayen står ikke i noe akseptabelt forhold til inntektene. I det internasjonale forskningsmiljøet blir denne skjevheten ofte påpekt og representanter fra andre nasjoner stiller seg uforstående til dette misforholdet. Norge må innta en annen holdning til Jan Mayen enn den passive: "Kjekt å ha".
Konklusjon.
Ut fra den diskusjonen som fulgte trakk jeg følgende konklusjon:
Siden departementer med tilknytning til Jan Mayen ikke føler spesielt ansvar for å støtte forskningsrelaterte oppgaver i Jan Mayen området, gjenstår muligheten for å fremme ideen via Forskningsrådet, alternativt gjennom politiske kanaler.
Aksjon.
NGF utarbeider en prinsippskisse for forskningsoppgaver på Jan Mayen. Med basis i denne tas det kontakt med nasjonale organisasjoner for Geologi, Biologi og Zoologi. Sammen bør disse organisasjonene be om et møte med ledelsen i Forskningsrådet, hvor man drøfter et mulig opplegg for å kunne øremerke forskningsmidler for oppgaver knyttet til Jan Mayen og nærliggende havområder.

Bjørn Geirr Harsson