Norsk Geofysisk Forening sin logo Norsk Geofysisk Forening
English
Forside
Årsmøte
Om NGF
Vedtekter
Geophysica Norvegica
Medlemskap
IUGG
Saker
Kontakt
Vedtektene anno 2005 Vedtektene anno 1918

Statutter for Norsk Geofysisk Forening vedtatt 2/9-1918

§1
Norsk geofysisk forening har til formaal at fremme samarbeidet mellem norske forskere i meteorologi, hydrografi, jordmagnetisme og kosmisk fysikk.

§2
Foreningens styre bestaar av formand og sekretær. Sekretæren overtar formandens funktion, naar denne har forfald. Styremedlemmene vælges for 2 aar ad gangen.

§3
Foreningen skal ha et aarlig møte til referat av utførte arbeider og drøftelse av nye. Paa aarsmøtet foretas ogsaa valg og indvotering.

§4
Nye medlemmer kan bli optat i foreningen efter skriftlig votering. Forslag om optagelse maa være indsendt til styret minst en maaned før aarsmøtet. Styret sender skriftlig meddelse om saadanne forslag til de øvrige medlemmer. I tilfælde av forfald kan et medlem indsende sit votum til styret. Til optagelse kræves to tredjedels flertal av foreningens medlemmer.

§5
Nærværende statuter kan kun forandres ved beslutning paa aarsmøte efter forslag som minst en maaned tidligere er sendt til foreningens medlemmer. Til saadan beslutning kræves et flertal som utgjør minst tre fjerdedele av de møtende og minst halvparten av samtlige medlemmer.


Statuttene

Kommentarer til statuttene fra 1918 er hentet fra jubileumsberetningen som ble laget da NGF feiret 75 år i 1991. Forfatter var Petter Dannevig, og formann var da Eivind Thrane. Beretningen kom ut i 1993.

Statuttene som ble vedtatt i 1918 er nedskrevet i forhandlingsprotokollen. De tre første kortfattede paragrafene angår formål og ledelse. De to siste viser at man tok sikte på en "eliteforening" som ikke skulle endre karakter med mindre det fantes bred støtte blant medlemmene.

Paragraf 1 spesifiserer de grener av geofysikken som skal være representert. Hydrologi, læren om vannets sirkulasjon i naturen, er ikke med. Dette var en gren i sterk vekst og av stor praktisk betydning. Meteorologene føler seg oftest ferdig med nedbøren etter at den har nådd jordoverflaten. Hydrologene konsentrerer seg i sterkere grad om resten av kretsløpet. I Norge var det før århundreskiftet satt i drift en rekke nedbørstasjoner som skulle bidra til en rasjonell utnyttelse av vannressursene, særlig til hydroelektrisk energi.
Statuttene åpner formelt ikke mulighet for forskere innen grenen den faste jords fysikk. Studium av jordskjelv og vulkanisme er globalt sett meget aktuelt, men ikke i Norge på den tiden.
"Hydrografi" var et noe tvetydig begrep som ble nyttet generelt om oppmålingsvirksomhet til havs, oftest ren beskrivelse av observerte forhold, særlig dybde og havbunnens beskaffenhet. Den vitenskap som statuttene sikter til, burde kanskje blitt betegnet "oseanologi", læren om havet, men det noe snevrere "fysisk oseanografi" har blitt innarbeidet. Havvannets fysiske forhold er imidlertid avhengig av bl.a. dets kjemiske sammensetning, og bestemmelse av denne inngår i nær sagt alle oseanografiske observasjonsprogrammer.
I forhandlingsprotokollen dukker det også opp betegnelsen "dynamisk oseanografi". Dette er da en parallell til "dynamisk meteorologi" som sysler med krefter og bevegelse i atmosfæren. Et område som var i skuddet, særlig i NGFs første år.

Paragraf 2 forutsetter at foreningens administrasjonsarbeid er svært begrenset. Økonomiske forhold er ikke nevnt. Det viste seg da også helt fra starten av behov for en kasserer og regnskapsfører. Dette verv skjøttet Th. Hesselberg fra 1918 til 1955.

Paragraf 3 synes å forutsette at en vesentlig del av medlemmene er engasjert i forskning. Når det gjaldt kvalifikasjoner for innvalg, ble det lagt vekt på kandidatenes produksjon i form av tidsskriftartikler, lærebøker e.l. Flere av medlemmene var ledere for geofysiske institusjoner, avdelingssjefer e.l., noe som satte krav til planlegging og administrasjon. Dette gikk ofte ut over det personlige vitenskapelige arbeid, men nettopp lederne hadde forutsetninger for å ha en oversikt som dekket en bred sektor av geofysikken.

Paragraf 4 har opp gjennom årene skapt problemer. Praksis har vært at man legger vekt på publiserte arbeider. Kvaliteten av disse vil i noen, kanskje de fleste, tilfeller ikke kunne vurderes av medlemmer flest. Publisering i seriøse tidsskrifter innebærer selvfølgelig en garanti. Dessuten vil den enkelte stemmegiver nok lytte til de vurderinger som gis av medlemmer med større innsikt i det aktuelle fagfelt.
Praksis synes også å ha vært at når en person ansettes i en stilling der det kreves vitenskapelige kvalifikasjoner i geofysikk, så anses vedkommende også å være kvalifisert for medlemskap i NGF. Innvalg av fagsjefer (avdelingssjefer) ved DNMI er eksempler.
Problemene ved paragraf 4 synes å ha økt ettersom norsk geofysikk omfatter nye faggrener og antall geofysikere øker. Saken har ved flere anledninger vært tatt opp av enkeltmedlemmer og av foreningens styre. Dette har resultert i statuttendringer, noe som ikke er så enkelt å få til!

Paragraf 5 er vanskelig å praktisere i en forening med medlemmer spredd over store deler av landet, ja utlandet også. De senere årene har rundt 20 % av medlemmene deltatt i årsmøtene og tendensen er vel nedadgående. Paragrafen er derfor endret, noe som har vært en nødvendighet.

Endringer av statuttene er vedtatt på årsmøtene 1950, 1963, 1966, 1981, 1989 og 2005, og de har gått i retning av større elastisitet og en bedre tilpassing til den utvikling som har funnet sted innen geofysikken.


Oppdatert 27. oktober 2017. Ansvarlig for siden og kontaktpunkt: